Jeg lever
jeg er fortsatt politiker
og kjemper fortsatt for det jeg synes er viktig
det som betyr noe
Jeg er kvinne
jeg er politiker
jeg skal opp og frem
Da skal jeg kjempe for billigere bilforsikring for kvinner.
først må jeg bare reparere min hvite merchedes
Thursday, March 13, 2008
Thursday, November 22, 2007
10. Intelligent: Kvinne
Det er utrolig hvor lite som skal til. På få minutter har jeg gått fra å være mindre intelligent til å bli meget intelligent. Jeg kjenner jeg bærer på en skatt og et våpen som skal hjelpe meg og andre gjennom livet. Meg og andre kvinner.
Jeg har vært på biblioteket. Støttet det staten tilbyr
og lånt en bok.
Jeg har lånt "Juss for kvinner". Den skal hjelpe oss som kvinner med å ta loven i våre hender når vi blir urettferdig behandlet på butikken, på jobb og andre steder.
Endelig skal vi bli tatt alvorlig!
Nå skal det sies at jeg ikke har begynt å lese den enda, men jeg bærer på den i vesken i tilfelle jeg skulle trenge akutt hjelp. Det er utrolig hvor lite som skal til fra å bare være kvinne til å bli en intelligent kvinne.
Boken er stor og tung, men selv om jeg har den i vesken over skulderen kjenner jeg at jeg er blitt kvitt en stor bør.
Som politiker er det min oppgave å kjempe. Kjempe for kvinner. Og "Juss for kvinner" skal hjelpe meg.
Kvinnene skal opp og frem!
Jeg har vært på biblioteket. Støttet det staten tilbyr
og lånt en bok.
Jeg har lånt "Juss for kvinner". Den skal hjelpe oss som kvinner med å ta loven i våre hender når vi blir urettferdig behandlet på butikken, på jobb og andre steder.
Endelig skal vi bli tatt alvorlig!
Nå skal det sies at jeg ikke har begynt å lese den enda, men jeg bærer på den i vesken i tilfelle jeg skulle trenge akutt hjelp. Det er utrolig hvor lite som skal til fra å bare være kvinne til å bli en intelligent kvinne.
Boken er stor og tung, men selv om jeg har den i vesken over skulderen kjenner jeg at jeg er blitt kvitt en stor bør.
Som politiker er det min oppgave å kjempe. Kjempe for kvinner. Og "Juss for kvinner" skal hjelpe meg.
Kvinnene skal opp og frem!
Friday, July 13, 2007
9. Flytur
I dag er som alle andre dager, en svært viktig dag i mitt liv.
Jeg måtte til hovedstaden i et viktig møte. Dermed er det viktig å kle seg riktig. Folk må kunne se at jeg er politiker.
Med rett rygg og hevet hode klikker jeg gjennom flyplassen. Jeg smiler til de jeg møter. Som politiker er det viktig å komme i kontakt med folket. Derfor flyr jeg også på økonomi klasse.
Men plassen jeg har fått kan umulig stemme. bakerst i flyet, mellom to middelaldrende menn som stinker røyk Jeg har lyst til å klage. Meg, fremtidens politiker får ikke plass ved vinduet ved en ung kjekk mann? Jeg er skuffet, men presser meg til slutt mellom dem.
Ah, jeg blir stadig en mer moden politiker. bare i dag har jeg funnet ut at jeg skal kjempe for miljøvennelige take-away kaffekopper og større flyseter.
Det er det som er bra med å være politiker.
Jeg kan kjempe for viktige saker og faktisk få det gjennom.
Nå skal jeg på møte.
Jeg skal treffe en venninne og vi skal drikke kaffe.
I Oslo.
Jeg måtte til hovedstaden i et viktig møte. Dermed er det viktig å kle seg riktig. Folk må kunne se at jeg er politiker.
Med rett rygg og hevet hode klikker jeg gjennom flyplassen. Jeg smiler til de jeg møter. Som politiker er det viktig å komme i kontakt med folket. Derfor flyr jeg også på økonomi klasse.
Men plassen jeg har fått kan umulig stemme. bakerst i flyet, mellom to middelaldrende menn som stinker røyk Jeg har lyst til å klage. Meg, fremtidens politiker får ikke plass ved vinduet ved en ung kjekk mann? Jeg er skuffet, men presser meg til slutt mellom dem.
Ah, jeg blir stadig en mer moden politiker. bare i dag har jeg funnet ut at jeg skal kjempe for miljøvennelige take-away kaffekopper og større flyseter.
Det er det som er bra med å være politiker.
Jeg kan kjempe for viktige saker og faktisk få det gjennom.
Nå skal jeg på møte.
Jeg skal treffe en venninne og vi skal drikke kaffe.
I Oslo.
Tuesday, June 12, 2007
8. Ja til likestilling
Så er jeg som alle andre politikere og alle andre mennesker i samfunnet svært opptatt av likestillingsspørsmålet.
Ja til likestilling. Selvfølgelig sier jeg ja til likestilling. Likevel..
Likevel kjenner jeg at at denne fokuseringen på kvinnediskrimineringen er gått så langt at det er blitt et mannsdiskriminerende samfunn. Stakkars disse mennene som lever i dag.
Kvinnene i dag får være brannmenn, de får være overhodet i familien, de får kjøre bil og stemme på partier. Hva med mennene? Får de lov til å være hudpleiere, moteeksperter, hjelpepleiere, husmødre uten å bli stemplet og sett ned på?
I dag har vi det som heter kvinneyrker, men hvor er det blitt av mannsyrkene? Kvinnene har innvadert dem! Ikke det at jeg sier at mennene er smartere enn kvinnene, langt ifra. Når alt kommer til alt vet vi jo at kvinner er gjerne litt mer klarere i hodet. Jeg er jo kvinne selv, heldigvis. Å være kvinne gir deg en makt ingen menn kan ta fra deg. Du kan smile til deg alt og få det du fortjener. Men disse stakkars mennene kan ikke noe for at de er litt mindre smarte og ikke er like flinke til å smile, men vi trenger ikke diskrimenere dem fordeom!
Så la oss ikke la fokuseringen på kvinnediskrimineringen slik at mennene blir diskriminert!
Ja til likestilling!
La gutta få ta solarium de også!
Ja, la de stakkarslige mennene få vaske gulvene de også!
Ja til likestilling. Selvfølgelig sier jeg ja til likestilling. Likevel..
Likevel kjenner jeg at at denne fokuseringen på kvinnediskrimineringen er gått så langt at det er blitt et mannsdiskriminerende samfunn. Stakkars disse mennene som lever i dag.
Kvinnene i dag får være brannmenn, de får være overhodet i familien, de får kjøre bil og stemme på partier. Hva med mennene? Får de lov til å være hudpleiere, moteeksperter, hjelpepleiere, husmødre uten å bli stemplet og sett ned på?
I dag har vi det som heter kvinneyrker, men hvor er det blitt av mannsyrkene? Kvinnene har innvadert dem! Ikke det at jeg sier at mennene er smartere enn kvinnene, langt ifra. Når alt kommer til alt vet vi jo at kvinner er gjerne litt mer klarere i hodet. Jeg er jo kvinne selv, heldigvis. Å være kvinne gir deg en makt ingen menn kan ta fra deg. Du kan smile til deg alt og få det du fortjener. Men disse stakkars mennene kan ikke noe for at de er litt mindre smarte og ikke er like flinke til å smile, men vi trenger ikke diskrimenere dem fordeom!
Så la oss ikke la fokuseringen på kvinnediskrimineringen slik at mennene blir diskriminert!
Ja til likestilling!
La gutta få ta solarium de også!
Ja, la de stakkarslige mennene få vaske gulvene de også!
Monday, May 28, 2007
7. Plan B
Jeg er kjendis. Jeg er så til de grader kjedis.
Og jeg liker det.
Et par har snudd seg etter meg på gaten. De rynket øyenbrynene og så rart på meg. Det var nok fordi de ikke kunne tro det var meg. Stolt kjøper jeg VG og Dagbladet. Kioskmannen ser ned på avisen og på meg så tilbake på avisen. Han sier ingenting. Han er litt kjekk. Stemmmer det, det er meg, sier jeg. Mannen smiler usikkert og vifter meg bort. Han hadde nok ikke forventet at jeg skulle snakke til han. Jeg liker det med å være kjendis, en overrasker folk så fort. Det virker som plan B funket. Til og med TV2 vil ha et intervju med meg. På forsiden av VG ser vi et bilde av meg med en plakat og en megafon.
– Et mer rettferdig samfunn! tror jeg at jeg roper akkurat der. Jeg står utenfor stortinget og har mange tilskuere. Mitt første skritt innenfor politikken. Nå vet folk hvem jeg er og nå kan jeg kjempe videre. Jeg åpner avisen. Det er en fin overskrift. De mener sikker godt. Ingen kritiserer emg på den måten uten å mene det godt. Det er bra at jeg tenker sånn og ikke er negativ. En må se sannheten slik som den er.
Og jeg liker det.
Et par har snudd seg etter meg på gaten. De rynket øyenbrynene og så rart på meg. Det var nok fordi de ikke kunne tro det var meg. Stolt kjøper jeg VG og Dagbladet. Kioskmannen ser ned på avisen og på meg så tilbake på avisen. Han sier ingenting. Han er litt kjekk. Stemmmer det, det er meg, sier jeg. Mannen smiler usikkert og vifter meg bort. Han hadde nok ikke forventet at jeg skulle snakke til han. Jeg liker det med å være kjendis, en overrasker folk så fort. Det virker som plan B funket. Til og med TV2 vil ha et intervju med meg. På forsiden av VG ser vi et bilde av meg med en plakat og en megafon.
– Et mer rettferdig samfunn! tror jeg at jeg roper akkurat der. Jeg står utenfor stortinget og har mange tilskuere. Mitt første skritt innenfor politikken. Nå vet folk hvem jeg er og nå kan jeg kjempe videre. Jeg åpner avisen. Det er en fin overskrift. De mener sikker godt. Ingen kritiserer emg på den måten uten å mene det godt. Det er bra at jeg tenker sånn og ikke er negativ. En må se sannheten slik som den er.
Saturday, April 28, 2007
6. Kallet i mitt liv
Øyeskyggekosten har aldri vært så stressa noen gang. Den farer over øyenene mine og vil ikke slutte. Jeg begynte med brun øyenskygge, måtte fjerne det fordi jeg ville heller ha grønn. Grønt for å få frem intensiteten i øynene og gjøre meg kampglad
Nå er jeg lei av å ikke bli tatt seriøst, jammen har ikke noen kommet med en aldeles urovekkende og forstyrrende kommentar om at jeg burde slå meg sammen med Pia Haraldsen (sjekk her!). Hva har vi til felles? Greit nok at vi begge ser bra ut, det kan jeg ikke nekte for, men allikevel jeg kan da ikke kaste hele min politiske karriere i dass. Jeg har så mye uoppgjort med samfunnet og verden der ute! Så mange saker som ennå ikke er blitt oppfylt. Folket trenger meg! Det må da finnes grenser for hva en skal tåle å høre nå til dags...Værdamer av alle ting..Hvorfor skulle jeg slå meg sammen med den brunetten av TV2s værdame? og klesstilen? Min er mye mer politisk.
Jeg er flink, sier jeg til meg selv. Kjempeflink. Så begynner jeg å gruble. Plan A slo ikke til så jeg må finne på en plan B. Den snerpete sekretæren på stortinget slapp meg ikke inn en gang. Riktig nok gjorde hun det fordi hun likte meg, men hun kunna da slippet meg inn. Kanskje hun visste hvor Truende jeg er for de nåværende politikerne.. eller så kan det hende at de fra SV har forstått hvor skummel jeg er og tok i og bestikket sekretæren med en sjettedel av årsbudsjettet.
Jeg vet jeg er den fødte politiker, jeg vet det er kallet i mitt liv.Selfølgelig har min politiske hjerne en plan B. Min politiske jobber konstant uten å gå varm. Det er det som gjøre meg så bra. Hjernen min holder seg kald og er langt fra å ryke.
En plan B som skal vekke opp nasjonen, som skal kaste en kaldt bøtte med isvann mot de konkurrerende politikerne som bare tenker på seg selv. Jeg tenker ikke bare på meg selv. Jeg tenker på Norge. Jeg tenker på Norges sterke kvinner. Kvinnene i Norge som er så alfor undertrykket og som forventes å være hjemmeværende med ungene. nei, nå er det mennenes tur. Mennenes tur til å sitte hjemme i gyngestolen å strikke mens fem år gamle Per skriker at han er ferdig på do og trenger hjelp til å tørkes.
Nei, hvem trenger en mann? Hvertfall ikke jeg. Og med det slipper en ungene også. Jeg er en selstendig, ung dame.
Uansett, plan B. Jeg smiler lurt til meg selv. Plan B er så sinnsykt god. Jeg har ringt TV2 og tipset dem. Jeg legger ferdig den grønne øyenskyggen, tar på meg den røde leppestiften og tar på meg de svarte, høyhæla skoene som jeg har kjøpt til nettopp denne anledningen. Og plan B, den er så til de grader mye bedre enn det værdamen Pia Haraldsen kunne kommet med.
Plan B kan ikke gå galt.
Plan B gjentar jeg for meg selv, går bort til papp-platen som ligger på senga og tar opp... er det mikrofon det heter? Hvertfall sånn FBI bruker for å få tyver til å overgi seg i amrikanske filmer.
Jeg skal ut. Ut og forandre verdem.
Nå er jeg lei av å ikke bli tatt seriøst, jammen har ikke noen kommet med en aldeles urovekkende og forstyrrende kommentar om at jeg burde slå meg sammen med Pia Haraldsen (sjekk her!). Hva har vi til felles? Greit nok at vi begge ser bra ut, det kan jeg ikke nekte for, men allikevel jeg kan da ikke kaste hele min politiske karriere i dass. Jeg har så mye uoppgjort med samfunnet og verden der ute! Så mange saker som ennå ikke er blitt oppfylt. Folket trenger meg! Det må da finnes grenser for hva en skal tåle å høre nå til dags...Værdamer av alle ting..Hvorfor skulle jeg slå meg sammen med den brunetten av TV2s værdame? og klesstilen? Min er mye mer politisk.
Jeg er flink, sier jeg til meg selv. Kjempeflink. Så begynner jeg å gruble. Plan A slo ikke til så jeg må finne på en plan B. Den snerpete sekretæren på stortinget slapp meg ikke inn en gang. Riktig nok gjorde hun det fordi hun likte meg, men hun kunna da slippet meg inn. Kanskje hun visste hvor Truende jeg er for de nåværende politikerne.. eller så kan det hende at de fra SV har forstått hvor skummel jeg er og tok i og bestikket sekretæren med en sjettedel av årsbudsjettet.
Jeg vet jeg er den fødte politiker, jeg vet det er kallet i mitt liv.Selfølgelig har min politiske hjerne en plan B. Min politiske jobber konstant uten å gå varm. Det er det som gjøre meg så bra. Hjernen min holder seg kald og er langt fra å ryke.
En plan B som skal vekke opp nasjonen, som skal kaste en kaldt bøtte med isvann mot de konkurrerende politikerne som bare tenker på seg selv. Jeg tenker ikke bare på meg selv. Jeg tenker på Norge. Jeg tenker på Norges sterke kvinner. Kvinnene i Norge som er så alfor undertrykket og som forventes å være hjemmeværende med ungene. nei, nå er det mennenes tur. Mennenes tur til å sitte hjemme i gyngestolen å strikke mens fem år gamle Per skriker at han er ferdig på do og trenger hjelp til å tørkes.
Nei, hvem trenger en mann? Hvertfall ikke jeg. Og med det slipper en ungene også. Jeg er en selstendig, ung dame.
Uansett, plan B. Jeg smiler lurt til meg selv. Plan B er så sinnsykt god. Jeg har ringt TV2 og tipset dem. Jeg legger ferdig den grønne øyenskyggen, tar på meg den røde leppestiften og tar på meg de svarte, høyhæla skoene som jeg har kjøpt til nettopp denne anledningen. Og plan B, den er så til de grader mye bedre enn det værdamen Pia Haraldsen kunne kommet med.
Plan B kan ikke gå galt.
Plan B gjentar jeg for meg selv, går bort til papp-platen som ligger på senga og tar opp... er det mikrofon det heter? Hvertfall sånn FBI bruker for å få tyver til å overgi seg i amrikanske filmer.
Jeg skal ut. Ut og forandre verdem.
Wednesday, March 28, 2007
5. Stortinget
Politikere holder til på stortinget. Stortinget er en unødvendig stor bygning i Oslo. Oslo er hovedstaden i Norge. Denne byen er tidligere også kalt Kristiania. Dette bygningen, kalt stortinget er hovedbygningen. Det er her alle de smarte hodene holder til. De som former Norge: Politikerne. Derfor tar jeg bilen inn til monsterbyen. Etter å ha kjørt i tre timer og havnet i samme rundkjøring omkring fem ganger ser jeg til slutt stortinget. Jeg skjønner at trafikken i Oslo er et problem. Det er noe av det første jeg skal kjempe om.
Jeg fortalte venninnene mine om planene mine og de er helt oppe i skyene. Også har jeg rost meg selv pga min kreative tenkning. Det er viktig å rose seg selv, selv om en er politikere. Jeg er fortsatt den samme, jeg er bare politiker. Så det å sette seg ned, lytte til seg selv og være positiv er blitt en enda viktigere del av hverdagen min.
Så. Da står jeg her. Framtiden er for mine føtter, bokstavelig talt. Den store bygningen er større enn på tv. Jeg kjenner at jeg blir litt nervøs, men da retter jeg bare ryggen og griper et tettere tak om kaffen med lokk. Jeg sier til meg selv at dette går bra og at alle de store politikerne har vært der jeg er nå.
Jeg tar mitt første steg med mine røde høyhæla sko.
Inni er det helt stille. Bortsett fra et par stressende folk som umulig kan være politikere. De løper frem og tilbake og har på seg... Joggesko??
Medlidenheten skyller over meg. De har ikke skjønt hva joggesko gjør med identiteten deres. Likevel våger jeg å lime smilet på plass og går selvsikkert til resepsjonen. Jeg forteller at jeg vil bli politiker og at jeg er klar til å begynne med en gang.
Damen med den røde lebestiften ser spørrende på meg og sier unnskyld. Jeg skjønner ikke hvorfor hun sier unnskyld, hun har da ikke gjort noe galt. Men jeg forstår at det ikke er alfor ofte de får inn frivillige politkere på denne måten. De må være overlykkelige. Jeg smiler bredere og håper at hun legger merke til at vi har lik lebestift.
– Unnskyld? Damen med den røde lebestiften løfter på det ene øyebrynet.
Jeg skjønner at jeg må lære henne litt. Ivrig drar jeg frem alle papirene mine fra mappen min. Dette, sier jeg. Dette er mine planer for et bedre Norge. Dette skal forandre rundkjøringer, klessbutikker og... jeg tar en såkalt kunstpause mens jeg løfter armene, Dette skal revolusjonere verden! Riktignok har jeg klippet og limt litt fra nettstedene til de forskjellige partiene, men det er blitt en virkelig god samling. Damen prøver visst å si noe, men jeg er så engasjert at jeg vil si alt jeg har på hjertet.
I det to store karer tar meg i hver arm og følger meg ut av døren smiler jeg til de. Jeg tenker at jeg forstår. Jeg er for overkvalisert for disse menneskene.
Jeg må sikte høyere. Jeg er mer enn en politiker med joggesko.
- og det er det en ordentlig politiker er.
Jeg fortalte venninnene mine om planene mine og de er helt oppe i skyene. Også har jeg rost meg selv pga min kreative tenkning. Det er viktig å rose seg selv, selv om en er politikere. Jeg er fortsatt den samme, jeg er bare politiker. Så det å sette seg ned, lytte til seg selv og være positiv er blitt en enda viktigere del av hverdagen min.
Så. Da står jeg her. Framtiden er for mine føtter, bokstavelig talt. Den store bygningen er større enn på tv. Jeg kjenner at jeg blir litt nervøs, men da retter jeg bare ryggen og griper et tettere tak om kaffen med lokk. Jeg sier til meg selv at dette går bra og at alle de store politikerne har vært der jeg er nå.
Jeg tar mitt første steg med mine røde høyhæla sko.
Inni er det helt stille. Bortsett fra et par stressende folk som umulig kan være politikere. De løper frem og tilbake og har på seg... Joggesko??
Medlidenheten skyller over meg. De har ikke skjønt hva joggesko gjør med identiteten deres. Likevel våger jeg å lime smilet på plass og går selvsikkert til resepsjonen. Jeg forteller at jeg vil bli politiker og at jeg er klar til å begynne med en gang.
Damen med den røde lebestiften ser spørrende på meg og sier unnskyld. Jeg skjønner ikke hvorfor hun sier unnskyld, hun har da ikke gjort noe galt. Men jeg forstår at det ikke er alfor ofte de får inn frivillige politkere på denne måten. De må være overlykkelige. Jeg smiler bredere og håper at hun legger merke til at vi har lik lebestift.
– Unnskyld? Damen med den røde lebestiften løfter på det ene øyebrynet.
Jeg skjønner at jeg må lære henne litt. Ivrig drar jeg frem alle papirene mine fra mappen min. Dette, sier jeg. Dette er mine planer for et bedre Norge. Dette skal forandre rundkjøringer, klessbutikker og... jeg tar en såkalt kunstpause mens jeg løfter armene, Dette skal revolusjonere verden! Riktignok har jeg klippet og limt litt fra nettstedene til de forskjellige partiene, men det er blitt en virkelig god samling. Damen prøver visst å si noe, men jeg er så engasjert at jeg vil si alt jeg har på hjertet.
I det to store karer tar meg i hver arm og følger meg ut av døren smiler jeg til de. Jeg tenker at jeg forstår. Jeg er for overkvalisert for disse menneskene.
Jeg må sikte høyere. Jeg er mer enn en politiker med joggesko.
- og det er det en ordentlig politiker er.
Subscribe to:
Posts (Atom)
